Niro 4 mnd og en uke

Endelig en oppdatering!

Jeg som trodde at jeg skulle skrive masse i bloggen i ferietiden, for da har man visst god tid...Så feil kan man ta:)
Det er nok masse som har skjedd gjennom sommeren, som jeg kunne ha fortalt om, men når man ikke oppdaterer jevnlig så glemmer man det.
Så ståa akkurat nå er omtrent slik: Vi har begynt på hundekurs, det er nyttig og givende. Veldig trygt og bra å lære hvordan man oppdrar hunden på en positiv måte. Niro lærer fort og det er moro å trene med han. I slutten av september, rett etter at lydighetskurset er slutt, skal han på sporkurs. Jeg håper på at dette er noe som vil falle i smak for både oss og Niro. Det har ikke blitt noe påmelding til utstilling ennå, men hvis det snart blir et valpeshow i nærheten, så prøver vi der. Niro har foreløpig bare en testikkel, men jeg har forstått det slik at det ikke har betydning på utstillingen når han er så liten. Det største problemet er vel å få han til å stå, han blir helt hysterisk og livredd. Jeg må spørre på hundekurset hvordan jeg skal gå fram for å få dette til.

Niro er litt tjukk, og ikke vil han være med på tur noe særlig heller. En gang i blandt er det greit og da koser han seg, men hver dag er uaktuelt. Da setter han seg skikkelig på bakbeina og nekter og gå. Jeg håper virkelig at det vil bli bedre etterhvert, hadde jo tenkt å bruke han som treningskamerat...
I dag har han dusjet for første gang, det gikk ganske bra, selv om det nok var litt skummelt. Vi prøvde litt med føneren også, men avsluttet før det ble alt for mye for han. Han luktet skikkelig bikkje nå og det var mer enn på tide med en vask. Det er jo greit å trene litt på grunnleggende pelsstell før evt utstilling også da.

I lang tid har det vært problematisk med all bitingen han driver med om morgenen. Da biter han på alt, oss inklusive. Etter at han begynte på lydighetskurset og har fått litt mer konkret trening med hjernetrim har dette blitt bedre. Jeg er oppe grytidlig hver morgen, for å gå en liten tur og aktivisere han med litt lek før arbeid. Vi fortsetter lydighettrening og (hvis jeg får han med meg) en lengre tur på ettermiddagen. Ganske mye arbeid egentlig, men jeg tror det trengs mindre innsats etterhvert som han blir større, i allefall sier andre hundeeiere det. Nå sover han hele natta også og det hjelper en god del:)

I treningssituasjoner er det viktig med godbit, det var ikke så mye annet enn pølse som fristet, det har nok ført til at tørrforet han får ikke smaker så himla godt lenger og han spiser mye mindre enn før. Håper på at han blir litt tynnere, men at det ikke vil påvirke veksten hans i større grad. Han er mer brei enn høy nå for tiden:)
Niro er ikke renslig ennå, men har blitt mye flinkere den siste tiden. Han varsler ikke når han skal ut, men går ut hvis døra står oppe. Håper på at han har kommet langt med dette om to måneder.

Selv om det er mye jobb med valpen, angrer vi ikke på at vi har fått hund. Det er hærlig med han hver dag, masse kos og glede.

Vi øver på å gå med halsbånd og kobbel...

Uteliv er gøy, men bare sammen med familien og ikke forbi stabburet. Vi er så heldige at vi har stor uteplass og vesle Niro kan gå som han vil ute her. Spesielt glad i å være ute er han ikke, særlig ikke hvis det er vått. Da er han raskt tilbake på trappa for å få komme inn:) Men er det fint vær og vi er ute alle sammen, så vil han helst være der vi er og blir med. Stabburet representerer en grense for han, passerer han de,t så betyr det at han går av gårdsplassen og det er i allefall skummelt. Vi syns det er veldig bra, da er vi trygge for han og kan la han uproblematisk gå løs.
I det siste har vi så smått begynt med halsbånd, det går ganske greit å ha på. Værre er det med kobbelet, det er veldig godt å bite i. Han prøver seg på drakamp hver gang vi skal ut på tur i bånd. Det har vært vanskelig å finne en god løsning på dette, men etterhvert som vi går slutter han og blir mer interessert i omgivelsene.
I dag har han satt ny lengderekord i turgåing langs veien. Vi har gått ned til bommen og tilbake, en strekning på ca 1,3 km. Han er ganske interessert i å løpe på tur, særlig på tur hjem igjen. Tror faktisk han skjønner at han skal hjem igjen, for det går virkelig MYE tregere å få han med seg vekk fra huset.
Niro er virkelig en skjønn going. Kosete og deilig å ta på. Og når vi kommer hjem fra jobb er han så veldig, veldig glad for å se oss igjen, enda han har hatt det helt utmerket sammen med "bestemor i kjelleren". I dag har de vært på moltetur og de har stor glede av hverandre. Vi gleder oss til ferien, hvor vi kan være mye sammen og kan begynne å trene mer intenst på forskjellige øvelser. Da blir det på tide med valpetreff også, det blir spennende:)

Konsekvent?

Vi har lært at en cocker skal ha en mild, men konsekvent oppdragelse. Alle forstår vel hva mild betyr, men det faktiske innholdet av konsekvent, går kanskje ikke helt opp for en før man står å halvfryser i bare underbuksa ute klokka tre på natten for å lufte en tissetrengt valp. Den skal belønnes like mye da, som på dagtid, men det er ikke så veldig lett å være oppmerksom på det gode den gjør alltid. Hundebøkene vi har lest understreker betydningen av å oppnå kontakt med hunden. Først når du har dens oppmerksomhet, er den lærevillig og konsentrert på det du forsøker å oppnå. Den skal belønnes når den søker ditt blikk eller når du oppnår blikkontakt gjennom trening. Det er lett, når man nesten ikke ser selv i halvmørket uten briller og i trusa og har glemt igjen godbitene inne... Selv om vi ikke greier å være 100% konsekvente, håper vi allikevel det er mulig å lære ham noe underveis.
Han har allerede blitt flink til å komme når vi roper på han, kanskje mest fordi han syns det er best å være der vi er? Valpebitingen er det værre med, særlig for Leah, det blir en del tårer om dagen, men mesteparten av tiden går det bra og de to koser seg masse sammen.
Natten har vært det mest utfordrende til nå, han gråter mye da og mor, som er uten far hele uka, orker ikke altfor mange netter nesten uten søvn i tillegg til full jobb. Så Niro har fått egen plass i dobbeltsenga og der blir han vel værende resten av livet.... Når han får ligge der, ligger han helt stille uten en lyd og har slett ikke lyst til å stå opp når klokka ringer om morgenen.
God matlyst har han og har blitt litt rund i magen, ikke har han særlig lyst til å gå tur eller være for lenge ute heller, så han må passes på litt når det gjelder overvekt. Han er veldig kosete og elsker fortsatt ullteppet under stuebordet, der sover han mye sammen med beina våres.
Bestemor i kjelleren har også blitt forelsket og hun fortalte i dag at hun har fått lyst på hund etter at Niro kom til oss:)
Det er en stor glede å ha hund i huset og vi gleder oss til fortsettelsen:)

Niro har kommet hjem:)

Vi hentet han på fredag, helt til Trondheim måtte vi. Turen dit var veeldig lang og vi var ikke fremme før sent på kvelden og spenningen var stor når vi skulle se han for første gang. Han var selvfølgelig den søteste av alle i flokken og vi elsket ham fra første øyeblikk! Turen hjem gikk bemerkelsesverdig bra, han sov godt i buret og pep hver gang han måtte ut for å tisse, ikke ett uhell på hele turen!
Her hjemme har vi fokus på å gjøre han trygg og kjent med oss og omgivelsene. Han sover mye, leker litt og er kjempesuperflink til å gå ut på do. En tur ut etter hver lille dubb, hvert måltid og litt aktivitet sørger for at han bare tisser på gresset og ikke på stuegulvet. Ellers har han forelsket seg i det langhårede ullteppet vi har under stuebordet, der vil han helst sove, gjerne sammen med et par menneskeføtter. Leah Victorias storesøster Thea, er også forelsket og har flyttet inn for noen dager og er hundepike når alle er på jobb og barnehage. De to har nok sovet mange timer på sofan sammen i dag. Hun er merkelig ivrig etter å tilby passetjenester utover sommeren også, skjønner ikke hvorfor??
I dag tidlig vekket han storesøster Leah med litt småbiting i øret og noen slikk på kinnet, Leah har sjelden våknet med et slikt stort smil. Vi gleder oss til fortsettelsen med hund i hus og ikke minst til han orker å gå mer enn fem meter på tur:)

Hotsteps Falling in love:)

"Falling in love" ble vår hund! Kunne han hatt mer perfekt navn? Hvem kan ikke falle for den nydelige lille skjønningen? Vi gleder oss enda mer til å hente han på fredag nå som vi vet hvem som blir vår:))
Niro er navneforslaget fra oss voksne, som må godkjennes av sjefsberta, snart skolejente og nesten voksen; Leah Victoria, i morgen tidlig... Og navnet stammer fra Robert de Niro, mannen med hovedrollen i filmen "Falling in love". En fabelaktig skuespiller som det vil glede oss stort å få oppkalle hunden vår etter.
Ingunn oppdretter, sier at dette er en rolig og koselig valp, som passer perfekt som familiehund og turkamerat. Han har god matlyst og har godt med valpefett, er kosete og glad. Han høres helt perfekt ut for oss! Vi gleder oss så fælt til å se han!
Alt er klart her hjemme, alle innkjøp er gjort og buret har fått fast plass. En vedovn som sjelden brukes, måtte vike plass og vi fikk plassert buret i gangen... Så nå venter vi, om mulig, enda mer på lillebror, ja for den store, nesten voksne Leah Victoria, skal nemlig bli storesøster på fredag (til valpen altså...):)

Ingen tur til Danmark i år...

Etter mange undersøkelser på internett, oppdretter og dyrlege må vi dessverre kapitulere og innse at det ikke er mulig å dra til Danmark med hund i år. Den MÅ ha rabiesvaksine, og sammen med alt det andre som skal ordnes før turen, må man påregne seks måneders forberedelser før avreise. Og da kan man kun reise hvis serumkonsentrasjon av anstistoffer mot rabies etter vaksinen er høy nok... Litt mer omfattende enn vi var forberedt på ja...Men man lærer så lenge man lever og til neste år skal vi være klare til tur alle fire:)
Nå er det bare 9 dager igjen til vi skal hente valpen:) og førstkommende mandag får vi vite hvilken av de fem skjønningene som blir vår, vi er veldig spente på det. Vi er veldig klare til å ta imot valpen nå, både praktisk og mentalt, det er som om hele huset bare venter på den livlige lille tassen. Leah Victoria tar fram halsbånd og kobbel hver dag og later som at hun går tur med hunden og sier at hun gleder seg til å bli storesøster:)

Vi gleder oss til ferien:)

Nå har vi bestilt ferietur med hund:) Vi hadde noen tanker om at det kom til å bli ganske så vanskelig å få overnatting med en hund på slep. Så ved forespørsel passet jeg godt på å forklare at hunden bare var en valp, veldig liten og veldig søt.... Det var bare ett sted som sa at de ikke kunne ta oss imot, de hadde allergivennlige tepper på gulvene.
Vi forstår selvfølgelig hvorfor, men det er ikke lov å ta med hunden inn i Kristiandsand dyrepark, det er kanskje der vi møter den største utfordringen på ferieturen. Dagen i dyreparken blir så lang, og selv om det er hundebur utenfor parken og med mulighet for å gå tur, blir det mange lange timer uten oss. Vi må finne en god løsning på dette, slik at både barn og valp blir fornøyd.
Vi hadde tenkt oss en liten tur til Danmark også. Det er en noe mer omfattende prosess. Vi må være sikre på at vi får med oss valpen hjem igjen uten karantene.
Dvergbendelorm, som ikke er farlig for hunden, men derimot dødelig for oss, er en fryktet parasitt som foreløpig ikke finnes i Norge (tror man). Ved innførsel av dyr over landegrensene MÅ man sørge for å behandle hunden sin. Det er svært vanskelig å finne ut av hvordan dette skal gjøres med god nok dokumentasjon, slik at det ikke blir noe trøbbel ved grenseovergangen. Valpen må også id-merkes, så til tross for at vi egentlig hadde tenkt til å vente med dette til valpen ble litt større, etter oppdretters anbefalning, så må vi kanskje gjøre det allikevel.
Det må visstnok søkes til mattilsynet om innførsel av hund til Norge, selv om vi bare har vært der på ferie og behandlingstiden for søknaden er to uker. Hvis det viser seg at vi i tillegg må vaksinere mot rabies, en prøve hvor serumkonsentrasjon av antistoffer må måles etter seks måneder, må vi avlyse Danmarksreisen. Og når det attpåtil er umulig å komme inn på mattilsynets skjemasider for å fylle ut de nødvendige papirene, så oppleves det veldig tungvint, men kanskje nødvendig? Vi sendte i stedet en mail til mattilsynet med ønske om en oppklaring i forvirringen, for i tillegg er det andre regler for hunder under tre mnd.
I Legoland derimot er litt lettere å forholde seg til å ha hund, der får hunden være med på alt, untatt karusellene:)
Vi ønsker alle en god og lang ferieplanlegging, mens vi venter spent på svar fra mattilsynet....

Laang ventetid!

Fortsatt to uker igjen til vi kan reise å hente valpen vår! Det er bare en og en halv uke siden vi bestilte den og det føles veldig lenge siden, de neste to ukene kommer til å bli uendelige!!:)
Nå har vi bestilt hotellrom for overnatting på turen, det er langt fra Valdres til Trondheim. Vi reiser oppover rett etter jobb fredag 1. juli, ligger over i Dombås og reiser videre til Trondheim 2. juli, tilbake til Dombås for ny overnatting og hjem igjen på søndag.
Det er bare å håpe at valpen tåler bilkjøring uten å bli syk, ellers blir det mange stopp. Nå som noen hundebøker er gjennomlest, har vi lært at hvis en hund først blir bilsyk, så er det ofte slik at den vil være bilsyk resten av livet. Det menes at dette er psykologisk betinget, hunden har en gang lært at bilkjøring fører til oppkast og dermed blir den automatisk syk. Det anbefales å øve inn bilkjøring med gradvis opptrening til lengre turer. Dette lar seg vanskelig gjennomføre for oss når vi henter valpen, med mindre vi tar ferie og bruker en uke på turen hjem igjen....vi får krysse fingrene og håpe på det beste. Kanskje har kennelen tenkt på dette og vært på noen kjøreturer allerede?
For tiden funderer vi over buret vi har kjøpt, hvor skal det stå? Egentlig er det litt for stort eller huset litt for lite, så det er vanskelig å finne en god plass til det. I utgangspunktet tenkte vi på gangen, som er nærmeste rom til soverommet, men der er det ikke plass. Soverommet går jo an, men da blir soveplassen så langt unna dagligdagse lyder og hjemlig atmosfære på dagtid. Dessuten kommer vi andre som skal sove på soverommet til å våkne av den minste lyd på natten hvis buret står der. Foreløpig har vi ikke funnet noen god plass, det må nok til en liten ommøblering i ett eller annet rom for å finne et passende sted.
Ellers skal det meste være klart for å ta imot valpen nå. Vi mangler en god uteplass, men vi har ennå ikke bestemt oss for om vi skal lage hundegård eller ikke. Vi venter til valpen kommer, for å se hva slags behov som dukker opp.
Vi gleder oss i allefall!

Innkjøp!

Nå har Heidi og Leah Victoria vært å handlet utstyr til det nye familiemedlemmet. Resultatet ble en full bil og en tom lommebok:) Men nå skal vi være sikret en god start med muligheter for å gå tur, leke, sove, være trygg i bilen, spise osv osv.
Det er mye man trenger hvis man skal sørge for hunden slik som anbefalt. Særlig når man ikke har noe utstyr fra før eller særlig erfaring med hva man trenger.
Vi kjøpte matskåler som er tilpasset cocker spanielens lange ører, slik at ørene ikke faller ned i maten. Vi har kjøpt et bur med en pute i, som blir hundens faste soveplass og også oppholdsted ved reise eller ved skumle besøk. Forhåpentligvis blir dette en trygg og god hule, en egen plass bare for hunden.
Vi måtte kjøre 2 timer i bil for å få tak i samme matmerke som kennelen bruker, trodde vi. Etter at vi hadde vært å kjøpt maten, så fant vi ut at det fantes en butikk som førte samme merke en times kjøring unna. Vi kommer nok til å reise dit i fremtiden.... Uansett kjøpte vi 18 kg mat, det holder forhåpentligvis så lenge at vi ikke behøver å ta turen igjen før det blir på tide å kjøpe nytt halsbånd og kobbel.
Ellers ble det noen leker, godbiter til trening, noe å tygge på, refleksvest og ikke minst noen bøker om hundepsykologi, valpesosialisering, treningsformer med hund og hverdagslydighet. Mor er i full gang med å studere og blir kanskje klar til valpen kommer:)
Vi har meldt oss inn i nærmeste hundeklubb, raseklubben og NKK. Det ser ut til å ta sin tid med registrering av medlemskapet og for andre som ønsker å få hund, meld deg inn med èn gang, da er du kanskje registrert når du får hunden og kan delta på kurs i hundeklubben.
Nå er det bare 2,5 uke til vi kan hente valpen og gleder oss mer og mer!

Vi skal kjøpe valp:)

Vi har lenge ønsket oss hund, i over ett år har vi diskutert rase. Og selv om vi voksne har vært på hver vår planet når det gjelder raseønske, så har vi endelig bestemt oss. Valget falt på en engelsk cocker spaniel. Dette skal være en god og vennlig familiehund og som vi syns er passe stor til oss med en femåring i huset. Den utvalgte kennelen er Hotsteps kennel i Trondheim og vi skal hente vår nye lille gutt 1. juli. Hvem av de fem guttevalpene vi får vet vi ikke ennå. Det blir valpens personlighet som blir avgjørende for hvem som kommer til oss. Han må passe til det vi skal bruke den til og til oss. Først og fremst vil vi ha en bra familiehund, som kan være med på turer og annen familiekos. Siden det er så langt til Trondheim, kommer vi ikke til å se valpen før vi henter den. Hver dag ser vi på bildene fra kennelen og prøver å gjette hvem som blir vår og prøver å finne navn til alle valpene. Alle valpene har nå fått kennelnavn og det er filmtitler som begynner på F. Alle filmene er sporet opp på internett og navneforslag er skrevet opp etter hvem som har mannlig hovedrolle eller som er regissør. Kanskje blir det en liten Quentin eller en Sean vi får i hus? :)