Vi øver på å gå med halsbånd og kobbel...

Uteliv er gøy, men bare sammen med familien og ikke forbi stabburet. Vi er så heldige at vi har stor uteplass og vesle Niro kan gå som han vil ute her. Spesielt glad i å være ute er han ikke, særlig ikke hvis det er vått. Da er han raskt tilbake på trappa for å få komme inn:) Men er det fint vær og vi er ute alle sammen, så vil han helst være der vi er og blir med. Stabburet representerer en grense for han, passerer han de,t så betyr det at han går av gårdsplassen og det er i allefall skummelt. Vi syns det er veldig bra, da er vi trygge for han og kan la han uproblematisk gå løs.
I det siste har vi så smått begynt med halsbånd, det går ganske greit å ha på. Værre er det med kobbelet, det er veldig godt å bite i. Han prøver seg på drakamp hver gang vi skal ut på tur i bånd. Det har vært vanskelig å finne en god løsning på dette, men etterhvert som vi går slutter han og blir mer interessert i omgivelsene.
I dag har han satt ny lengderekord i turgåing langs veien. Vi har gått ned til bommen og tilbake, en strekning på ca 1,3 km. Han er ganske interessert i å løpe på tur, særlig på tur hjem igjen. Tror faktisk han skjønner at han skal hjem igjen, for det går virkelig MYE tregere å få han med seg vekk fra huset.
Niro er virkelig en skjønn going. Kosete og deilig å ta på. Og når vi kommer hjem fra jobb er han så veldig, veldig glad for å se oss igjen, enda han har hatt det helt utmerket sammen med "bestemor i kjelleren". I dag har de vært på moltetur og de har stor glede av hverandre. Vi gleder oss til ferien, hvor vi kan være mye sammen og kan begynne å trene mer intenst på forskjellige øvelser. Da blir det på tide med valpetreff også, det blir spennende:)